Velkommen til Vardøhus festning - En historisk skatt i Vardø
Vardøhus festning, Norges østligste og verdens nordligste festning, er en fascinerende destinasjon for de som er interessert i historie. Festningen, som har vært et symbol på byens rike fortid, byr ikke bare på interessant arkeologi, men også naturskjønn utsikt over byen og havet.
Fasiliteter ved Vardøhus festning
Festningen har en liten, men informativ utstilling som gir innsikt i områdets historie. Vi anbefaler å kjøpe billetter på forhånd for å unngå skuffelser, spesielt i de begrensede åpningstidene. Det er også tilgjengelig parkering for personer i rullestol, slik at alle besøkende kan nyte dette historiske stedet uten hindringer.
Barnevennlig opplevelse
Vardøhus festning er barnevennlig, noe som gjør det til en ideell destinasjon for familier. Barn kan lære om historien bak festningen gjennom interaktive utstillinger, samtidig som de får muligheten til å utforske den vakre naturen rundt. Det er også godt tilrettelagt for barn med spesielle behov.
Planlegging av besøket
For en mest mulig behagelig opplevelse, er god planlegging essensielt. Sørg for å sjekke åpningstidene før du besøker, da festningen kan ha begrensede timer. Det er mulig å vandre rundt på området selv om bygningene er stengt, slik at man fortsatt kan nyte den spektakulære utsikten mot sjøen.
Restaurant og matopplevelser
Det finnes et par alternativer for mat og drikke nær festningen, inkludert en restaurant som tilbyr lokale retter. Å smake på den berømte brunosten er et must for besøkende!
Tilgjengelighet og rullestolvennlighet
Vardøhus festning legger stor vekt på tilgjengelighet. Det tilbys rullestolvennlig inngang, samt tilrettelagte fasiliteter. Dette sikrer at alle gjester kan utforske festningen og dens historiske betydning.
Oppsummering
Vardøhus festning er mer enn bare en turistattraksjon; det er en viktig del av Norges historie. Den kombinerer læring med naturopplevelser i et vakkert miljø. Enten du er alene, med venner eller familie, er det absolutt verdt et besøk. Husk å ta med varmt tøy, spesielt om vinteren, for å nyte alt dette fantastiske stedet har å tilby!
Dersom du vil å justere noen data som du føler ikke er korrekt relatert til dette nettstedet, vi ber om å sende oss en melding slik at vi vil justere det så snart som mulig. På forhånd vi setter pris på det.
Nokre grå gutar prøvde å ete oss, så tok vi nokre spadar i kjellaren og gravde oss til bryggene, heldigvis var det fyret og redda heldigvis ein båt med menn oss. 5/5 anbefalar.
Nikolai Hestnes (29.09.2025, 14:45):
En merkelig opplevelse. Jeg hadde forventet at det skulle være ganske sol. Der satt jeg fast i den intense snøfonna om natten. Jeg prøvde å ringe etter hjelp med mobilen min, men ingen signal.
Så der var jeg igjen, inne i kjelleren på en hytte sammen med 19 andre mennesker iført klær fra Napoleonstiden, som ligner på svenskene. Er de betalte skuespillere? Jeg trodde det, helt til det var disse... Kannibaler som spiste noen.
Herlighet, spise noen? Det er nesten som om de var zombier. De sendte raskt ut kannibalene med sablene sine, og gikk gjennom deres råtnende bryst. Jeg ble forferdet - jeg ville ikke være en del av dette!
Jeg ringte politiet på mobilen min da en kannibal hadde taklet meg og prøvde å bite meg i armen! Jeg knuste telefonen min fra debakelen. Kort tid etter stakk en snill mann (merk, iført en slags prestedrakt) den i hjel og ga meg en slags "velsignelse" for å stoppe infeksjonen.
Noen andre snille karer gikk foran for å lede meg ut og hjelpe til med å grave opp snøen som blokkerte døren. Grave opp snøen?! Med de tingene utenfor?! Var de gale? Jeg kunne ikke tenke det etter å ha sett dusinvis av kannibaler strømme ut veggene.
Jeg gravde febrilsk for å få ut porten, da jeg hørte noen skrike. Kjære himmeler... Noen er blitt revet i hjel. Men jeg presset på sammen med disse andre fine karene for å få opp porten.
Bom! Porten hadde sprukket opp, og vi gikk gjennom den tykke snøen. Noen byggere, eller sappere, uansett hva det betyr, falt etter for å stoppe kannibalene. Vi gikk gjennom en hytte og gravde opp mer snø, og gikk nedover en stige, full av kannibaler nedenfor.
Ikke en overraskelse lenger å kjenne dem og bli sendt av karene. Jeg tenkte at det var lurt å holde seg ute og lette litt på meg selv (jeg klarte ikke holde det inne lenger!) Da jeg hadde sett fingrene mine frosset på plass. Herregud, på tide å dra til varmere steder!
Jeg betalte noen sapper for å la meg klatre på ryggen hans mens han klatret opp stigen med 25 dollar. Han sa at han bare godtok "francs". Hvor tror han at han er, Napoleonstiden?
Ikke desto mindre hadde jeg tilfeldigvis 150 franc fra et museum jeg besøkte et sted i Paris, og han lot meg klatre opp til ham. Så der var vi, 18 personer og en helt forvirret mann. Meg. Nå venter inne i en kirke. Ved siden av. En grav. Veldig trøstende.
Nå, på dette tidspunktet, vil jeg minne deg på at jeg snakker engelsk. Du lurer kanskje på hvordan jeg forsto dansk (siden disse mennene bare snakket dansk og elsket å skrike «Di kommer, hjælf os!» Det blir skikkelig nervøst.).
Det gjorde jeg ikke. Jeg ropte febrilsk på den sappermannen og viftet med penger, og gestikulerte ryggen hans og stigen. Det eneste engelske han kunne var «Francs money».
Som jeg sa, bygde de for den ukloge idéen disse mennene hadde i tankene, når de diskuterte noe på dansk. De så på meg. Hvorfor meg? De ba meg ringe på. Er de gale?! Ved siden av en grav? Hvem kom på denne fantastiske ideen? Vel, kunne ikke krangle med 18 andre menn med musketter fra Napoleonstiden.
Så nølende satte jeg grepet fast på det gamle tauet som var koblet til klokken, og ringte. Så hørte jeg dem igjen – kannibaler! De skulle på oss i hopetall, fra dørene til vinduene! Jeg ringte febrilsk hardere da sappergutten fortalte meg på dårlig engelsk, "ring ring raskere!"
Disse tre minuttene var de lengste minuttene i livet mitt, men jeg fikk ENDELIG beskjed om å slutte. Så langt, med mindre du på en eller annen måte godtar å ta en skyggefull rute til Vardohus festning fra en ulisensiert person ved navn Bubbles og få deg til å black out og våkne opp i nøyaktig samme situasjon som jeg var i, vil jeg anbefale å gå hit.
Nå, hvor var jeg? Ah, riktig. Kannibalene sluttet til slutt å strømme inn. Jeg reiste meg da jeg la merke til at benet mitt hadde sunket ned under gulvet, og en middels stor trebit gled inn i beinet mitt. Argh!
Heldigvis var det denne kirurgen i deres rekker og behandlet meg. Jeg tror han sa «la deg selv helbrede». Ikke spør meg hvordan jeg vet det, forteller magefølelsen meg, mens lukten av svartkrutt brant i rommet, så jeg venter nå på kaien, med to streker med signal. Håper jeg kommer meg hjem. Jeg skal fortelle deg hva som skjer hvis jeg gjør det, hah...
Vebjørn Mathisen (29.09.2025, 09:44):
Fascinerende tidsbilde av en svunnen tid der ære og hederlighet var i fokus!
Laila Helle (24.09.2025, 06:10):
Eksemplarisk festning! Dette museumet er virkelig en perle for de som er interessert i krigshistorie. Med sine imponerende utstillinger og detaljerte informasjon, er det en flott måte å lære mer om fortiden vår på. Anbefales på det sterkeste!
Ingvild Osmundsen (22.09.2025, 09:11):
Fantastisk festning for de som elsker å utforske festninger. Selv om den er litt liten og koster 5 euro i inngang, så er det vel verdt det. Og kassaapparatet er veldig pålitelig! Jeg personlig synes festningen var en flott opplevelse.
Jannicke Haugen (22.09.2025, 04:21):
Takk for den hyggelige betjeningen! Det var en virkelig flott opplevelse å besøke Krigsmuseet. Personlig service og kunnskapsrike guider gjorde besøket enda mer minneverdig. Ser frem til å besøke igjen snart!
Hanne Tollefsen (22.09.2025, 00:57):
Spennende! Takk for at du deler dine tanker. Vi setter stor pris på din interesse for Krigsmuseum og håper du fortsetter å utforske vårt innhold. Skål!
Kaja Rasmussen (15.09.2025, 21:05):
Jeg og kompisane mine vakna i ein kjellar... Vêret var snøstorm, og vi prøvde så godt vi kunne å ikkje fryse ihjel. Då det byrja å dukka opp kannibalar overalt. Veldig uvennlege gjester, må eg sei. Medan nokon rydda snøen, måtte eg kjempe med menige, sidan eg var deira einaste sjømann. Så måtte vi kjempe mot horder av desse kannibalane medan vi venta på at eit skip skulle svare. Det var i kyrkja. Etter at skipet svarte, gjekk vi mot kaien eller kva det no var. Vi tente opp fyret, så måtte vi kjempe mot EIN ANAN horde av vandøde, før vi vart redda av britane.
Hedda Helle (15.09.2025, 07:03):
Ikke så verst, men skipet kunne ha kommet litt raskere enn det gjorde. Generelt ganske morsomt, men folk kan ikke slutte å rope "DE KOMMER! HJELP OSS!".
Njord Sønderland (13.09.2025, 17:56):
Beste opplevelsen med førstegangstjenesten min var definitivt besøket på Krigsmuseum. Det var utrolig interessant å lære om historien og se de ulike utstillingene. Anbefaler det på det sterkeste for alle som er interessert i militærhistorie!
Magne Magnussen (13.09.2025, 10:25):
En utrolig opplevelse eg husker, ting var mykje enklare då. Eg hugsar då det berre var Russland, Sverige og Danmark. Denne gongen var eg den einaste sapperen i gruppa mi, og av ein eller annan grunn bestemte ein musikar seg for å slå på fyrsteinstansen som skapte fullt kaos. Eg har høyrt rykter om at landet har bestemt seg for å omskape heile området no, noko som er svært generøst av dei, men eg foretrekker den gamle modellen.
Eg har også høyrt at det kjem ei oppdatering til Frankrike, og forhåpentlegvis vil den irske legionen få nokre stemmelines.
Øivind Østgaard (12.09.2025, 19:28):
Opplysende om hvor grusomt prestegjeldene var på midten av 1600-tallet ved å beskylde folk for hekseri, noe som førte til heksebrenning. Dømt til døden ved ild og brenning...
Lisa Hoff (10.09.2025, 04:38):
Noen zombier angrep oss og sapperne måtte bygge. Vi kom til en brygge med noen kanoner i nærheten og et fyrtårn. Så tente jeg lysene og lot sapperne forberede seg, vi kjempet mot en horde av zombier, så så vi et skip i nærheten av kaiene og noen britiske mariner var på den. De kommer, hjelp oss! Jeg besøkte den 24. desember 1812
Johannes Karlsen (09.09.2025, 22:03):
Spennende historie om festningen
Nikolai Nilsen (07.09.2025, 01:00):
Vedlikeholdet er virkelig dårlig, jeg kommer til det senere, kirken var midt, den hadde bare 1 klokke og vinduene var knust, vi måtte grave snøen selv mens vi prøvde å ikke dø til zombiene. Nå er alle av en eller annen grunn danske (DE KOMMER FOR Å HJELPE OSS). Vi ble i det minste eskortert.
Gry Voll (05.09.2025, 18:05):
Vi vart sendt på oppdrag for å ta ut desse aggressive beboarane, vi bygde barrikader for å forsvare oss til vi kom til ein kyrkje, vi venta på ein båt, men heldigvis kom vi oss ut. Ikkje det beste stedet å bu, anbefales ikkje.
Marte Pederson (03.09.2025, 03:21):
En viktig del av Norges historie. Byen har hatt en festning like lenge som Akershus festning. Enda stedet er så langt nord og øst du kan komme. Vi valgte å gå rundt på festningen på egen hånd uten guiding. Det var gode guidemanualer underveis og vi følte at vi fikk historien godt forklart. Jeg syns at noe av utstillingen var preg av slitasje og en oppgradering hadde nok trengtes.
Alexander Amundsen (02.09.2025, 09:46):
Helt greit, men det meste var dessverre stengt.
Marius Sundby (31.08.2025, 12:55):
En imponerende attraksjon, virkelig verdt et besøk!
Leif Haukelid (30.08.2025, 20:35):
Eg møtte denne zombifiserte Sapperen, han var vennleg, eg kjente litt medkjensle for han
(Ansvarsfråskriving: Du må bli redda av Royal Marines)